Finansfeber - -ett skrått blikk på finans
 
For å gjøre opp status må vite hvordan vi kom hit vi er i dag:
 
Finanskrisen skyllet over verden i 2008. Banksektoren i USA var i alvorlig trøbbel. Senatet godkjente redningspakker i størrelser verden aldri tidligere har sett maken til. Lehman Brothers undergang var dråpen som utløste krisen. Ringvirkningene spredte seg verden over, også til Norge. Små kommuner i Nord-Norge tapte hundrevis av millioner kroner på råtne boliglån i USA. Børsene var i fritt fall, og folk var redde for å ha pengene sine i banken. Vi husker selv vi sjekket om bankene som hadde våre sparepenger var inkludert i bankgarantifondet. Problemstillinger man trodde forlengst hadde blitt avlegs, var igjen høyaktuelle. Kaupthing gikk overende.
De av oss som også hadde penger plassert i aksjer led blodige tap. Oslo Børs stupte fra 520 poeng i Mai 2008, til 190 poeng i November samme år.  Eide man aksjer i hovedindeksen, hadde altså verdiene av en 1000-lapp  krympet til kr 365,- i samme periode! Det virket som fallet i markedene aldri ville slutte
 
Hovedindeksen
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Graf sakset fra www.hegnar.no
 
Det måtte flere omganger med redningspakker til i USA, for å hindre at at ikke mesteparten av finanssektoren smeltet bort;
JPMorgan Chase kjøpte Bear Stern billig før de gikk konkurs, ved hjelp av penger lånt til lave renter av Fed.
AIGSeminarBoliglångigantene Fannie May og Freddie Mac (hybridversjon av Husbanken, med privat eierskap og masse utlån til personer med dårlig betjeningsevne) ble reddet. AIG, som hadde forsikret sub-prime gjeld for milliarder av dollar, fikk også sin "bail-out".
 
 
 
AIG`s sjefer tok seg en velfortjent pust i bakken:
      Under et internt business seminar på St. Regis Resort i California svidde AIG av USD 440.000,-
 ...under en uke etter at skattebetalerne hadde  finansiert en bail-out pakke på 85 milliarder dollar...
(Kapitalister i oppgang, og sosialister i nedgangstider)
 
 
Noen fikk sine råtne låneforpliktelser overtatt av staten, noen utstedte aksjer som myndighetene kjøpte for å tilføre kapital, mens andre fikk billige lån. Det var vanskelig å holde styr på hvilken redningspakke som innebar hva.
Summene det var snakk om var så store at tallene mistet mening, og fikk et Mikke Mus-preg. ("fantasilioner"......)
Penger ble pøst inn i økonomien verden over for at ikke det finansielle systemet skulle gå inn i en total melt-down. USA gikk selvfølgelig foran med de største og mest spektakulære redningspakkene av alle. Alt er større i Amerika.
 
Til slutt stoppet fallet på verdens børser, kursene flatet ut, og 2009 ble et fantastisk år for (nesten) alle med aksjer. Oslo Børs la på seg, og sto ved utgangen av året i 360, og ligger i skrivende stund (18.12.2010) på 425 poeng. Dow har steget fra bunnen på  ca. 6.500 poeng i 2008 til nesten 11.500 i dag. Analytikere, fondsforvaltere, og seføkonomer pryder forsiden av dagens ugave av Finansavisen, med spådommer om at "2011 blir et fantastisk år".
 
Så da er vel alt bra?
 
...Eller er det det? Alt dette må vel ha en pris? Må ikke lånene betales tilbake? Rentene skal vel betjenes? Hvor kom alle pengene fra? 
Har vi ikke lært på luksusfellen på TV3 at det ikke nytter å betale gammel gjeld ved å skaffe seg et nytt Mastercard?
Hvordan oppsto finanskrisen?
      Hvordan kunne alt bli så bra, så fort?
Hvordan kunne vi gå fra en tilstand hvor alt så ut til å gå lukt til helvete i 2008, til "2011 blir et fantastisk år"?
 
Det første vi må gjøre er å gi en kort forklaring av hvordan finanskrisen oppsto:
 
Det hele begynte med råtne boliglån i USA. Sub-prime lån betyr kort og godt lån gitt til personer som ikke skulle hatt lånet i det hele tatt. Dette tjente bankene store penger på. Personer på minimum- wage kunne lett få lån til å kjøpe seg bolig. Noen kjøpte to...eller tre.
Lånehungeren blant befolkningen var stor, og det var også bankenes utlånskåthet.
      Kredittvurderingen ble stadig slappere. Bankene genererte stadig nye lån, som de solgte videre med fortjeneste. Det var mange banker som kun drev originate-and-sell virksomhet. Så fort lånene var solgt, hadde ikke lenger banken noen risiko. Insentivene for å drive restriktiv utlånspolitikk var dermed totalt frværende.
 
De råtne lånene ble pakket sammen med noen få gode lån og kjøpt av de store Wall Street bankene, som "videreforedlet produktet". Til slutt ble lånene solgt som obligasjoner til spekulanter, pensjonsfond, instutisjonelle investorer....og kommuner i Nord Norge (som atpåtil giret opp investeringen...som i utgangspunktet var gjort med penger lånt mot fremtidige kraftinntekter!!).
      Man trengte noen gode lån for å få ratingbyråene til å stemple  obligasjonene som AAA/investment grade, slik at de store institusjonelle fondene kunne kjøpe de, uten å gå på akkord med sine strenge forvaltningsmandater.
 
Det hele ble muliggjort av et stadig stigende boligmarked. Hvis noen feilet med sitt lån kunne man bare selge boligen med fortjeneste i markedet. Lånet ble infridd med (lånte) penger fra den nye kjøperen, ingen satt igjen med tap, og karusellen snurret videre.
Så lenge Fed holdt rentene lave, og bankene ukritisk prakket lån på kundene, fortsatte boligprisene å stige, og alt gikk bra.
Psykologien som hersket sa at boliprisene for alltid ville fortsette å stige. TV-programmer lovpriste smarte privatpersoner som kjøpte og solgte boliger som et levebrød ("Flip that House"), og man ble betraktet som en idiot, hvis man ikke trodde at treet kunne vokse inn i himmelen.
Det hele var som luksusfellen på makro-nivå. Hele oppgangen var fuelet på et massivt opptak av gjeld.
 
Etterhverdt skjedde det utenkelige, boligprisene flatet ut, begynte å synke, og kjøperne feilet på lånene sine. Bare at nå kunne man ikke selge med gevinst, fordi kjøperne ikke lenger var der. Boligprisene stupte. Det hele endte som enhver Ponzi-scheeme gjør, når det ikke lenger kommer nye "medlemmer"; med et krasj.
 
Kjernereaksjonen som fulgte forløp slik:
Bankene satt med store tap som truet med å velte de Man var livredde for å låne ut, for det hele var så uoversiktelig at man umulig kunne kjenne til hvilken motpartsrisiko man løp. Prosjekter av hengig av finansiering stoppet opp. Boligbyggerne fikk ikke oppdrag og gikk konkurs. Industrien fikk ikke solgt varene sine. Arbeidsledigheten steg. De negative ringvirkningene spredte seg til hele økonomien og vòila! Finanaskrise.
 
Hvor kom bail-out pengene fra?
 
Ett bilde sier mer enn tusen ord sies det. Ta derfor en titt på grafen under før vi går videre. Den viser hvor mye penger det finnes i den Amerikanske økonomien (Monetary Base), og utviklingen fra 1917 til 2009. (Pengetilførsel blir initiert av Fed.)
 
 
money supply
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Tallene er i billions USD...ikke fantasilioner..
 
Som man kan se, gjør grafen et voldsomt hopp i 2008. Det er her Fed og bail-outene kom inn i bildet. Pengene i redningspakkene ble rett og slett skapt rett ut fra løse luften. Dette skjer ved utstedelse av statsobligasjoner, slik at pengene faktisk blir "lånt ut i eksistens". Disse statsobligasjonene er rentebærende, og blir solgt til ulike investorer, bl. a. Kina holder mye Amerikanske obligasjoner.
 
For å betjene tung statsgjeld må myndigheter vanligvis kutte ned på velferdstilbudet til innbyggerne, innføre sparetiltak, selge eiendeler, og øke skattene. Dette er medisinen IMF har foreskrevet for Hellas, og nå senest Irland.
      USA har imidlertid nettopp godkjent nye skattekutt, vedtatt at Bush-skattelettelsene skal forlenges i 2 nye år, og lansert QE2. I tillegg til dette har de tung militær tilstedeværelse i Afghanistan og Irak, noe som suger penger ut av statskassen.
De må ha en usedvanlig god økonomi, som generer skatteintekter nok til å betale for alt dette? ...men hvorfor har de da en (offisiell) arbeidsledighet som ligger på 9,8%, og hvorfor er det snakk om QE3, QE4, osv?
Svaret er at de ikke klarer å betjene gjelden sin på annen måte, enn å fortsette å trykke penger.
Dette er ikke noe nytt for USA. De har i årevis hatt voksene gjeld, og store underskudd på handelsbalansen. De har møtt sine forpliktelser overfor innbyggerne og kreditorene ved å øke pengemengden i form av stadig nye utstedelser av statsobligasjoner (gjeldsopptak).
 
Inflasjon:
 
Det kan være vanskelig å forstå hvordan et land kan føre en slik politikk uten å gå konkurs, eller å kollapse egen valuta. USA har en del faktorer på sin side som har gjort at de har sluppet unna med dette enn så lenge:
 
  • De har gjelden i USD, slik at de slipper å veksle om til kreditorenes valuta i Forex markedet, og unngår  dermed å skape sagspress på egen valuta.
 
  • Olje, verdens mest omsatte råvare, handles i USD, noe som skaper stor etterspørsel.
 
  • Kina, som sitter på mest Amerikanske obligasjoner av alle land i verden har foreløpig ingen interesse av svekke USD ved å selge disse. Dette skyldes at USA er Kinas største eksportmarked, og en styrking av Yuan`en vil gjøre at landets eksportbedrifter vil tape konkurranseevne i sitt viktigste marked.
 
Uten disse  omstendighetene ville USA vært rammet av massiv inflason for lenge siden. Hvor lenge kan egentlig en slik pengepolitikk  føres uten at vi får en eller annen form for kollaps og hyperinflasjon?
      Vi og flere med oss, tror at dette ikke kan holde mye lenger.
 Det ble tolket som et svakhetstegn, og forsøk på å skjule hvor ille situasjonen har utviklet seg, da Fed i 2006 sluttet å publisere sine årlige oppdateringer på hvor mye M3-pengemengden er.
Kina har trappet ned på kjøpet av amerikansk statsgjeld. Det føres samtaler mellom store oljeeksporterende land, om å selge olje i andre valutaer enn USD. Ratingbyråene snakker om å nedgradere amerikansk statsgjeld.
 
Finansfeber ser på massiv inflasjon i USA som uungåelig. Når det skjer vil det sende kraftige bølger gjennom hele verdensøkonomien. Vi kan allerede se tegn på at inflasjonen begynner å ta til.
Vi skjønner at det kan være vanskelig å tro på at vi står foran en voldsom endring av status quo, og at USA virkelig er i så store problemer som vi hevder. Og det skulle bare mangle! I steden for å bare ta Finansfebers ord for dette, vil vi gjerne at du tar en titt på hva en mer tradisjonell kilde sier. Ta en titt på hva Ronald Reagens tidligere Budget Director, David Stockman, sier i disse intervjuene vinteren 2010 før du leser videre:
Du trenger Flash Player for å kunne se denne siden.
U S A ,ECONOMY / FAREED ZAKARIA+STOCKMAN #1/2 !
cnn report / fareed zakaria interview ,stockman (reagan budget director ) / eghtesad .
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Dette intervjuet på den canadiske finanskanalen BNN sier ganske klart hvordan tingene egentlig er:
 
 
 
Et chart som viser at inflasjonen faktisk allerede har bitt seg fast i den amerikanske økonomiener dette (sakset fra www.financialsensearchive.com)
 
USD purchasing power
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Chartet viser hvordan dollarens kjøpekraft har tapt seg i takt med økningen av pengemengden.
 
Hvorfor viser så USA`s CPI-tall da en inflasjon på under 2%. Dette er delvis besvart ovenfor (jamfør, kinas motvillighet til å kvitte seg med sine amerikanske statsobligasjoner, og faktumet atolje handles i USD) en annen forklaring er måten de offisielle CPI-tallene i USA måles av myndighetene:
 
  • De inkluderer hverken råvarepriser på insatsfaktorer som mat, eller energi. Hvem trenger vel strøm, drivstoff, eller mat...
 
  • Man benytter seg av "geometric weighing". Det innebærer at varer som stiger i pris blir byttet ut med varer som ikke stiger. Tanken bak dette er at når prisene stiger, bytter konsumentene ut de dyre varene med rimeligere sustitutter.
 
  • Hedonics  blir også brukt. Dette innebærer at når prisen på et produk øker med f. eks. 20%, men det samtidig øker i kvalitet (eks.ny utgave av en mobiltlf. med flere megapixler og større minne) er prisøkningen lik null. Dette fordi man nå får et bedre produkt.
 
Insentivene til myndighetene for å få så lave inflasjonstall som mulig, er todelt:
 
  • Man skjuler inflasjonen som den katastrofale pengepolitikken fører til, og kan dermed fortsette å trykke penger for å holde hodet over vannet.
 
  • Sosiale forpliktelser myndighetene har, som social security (ulike trygder) justeres ut fra CPI. Hardt pressede myndigheter slipper dermed unna økte utgifter.
 
Hele korthuset er bygget på en 30 år lang, lånefinansiert oppgang, og en veldig ekspansiv pengepolitikk.
Finansfeber føler at vi kommer nærmere og nærmere dagen da korthuset faller sammen. Som alle Ponzi-scheemer tar slutt når man slipper opp for nye medlemmer/investorer, tror vi denne vil krasje når inflasjonen kommer ut av kontroll.
 
Vi tror hendelsene i 2008 bare var en liten forsmak på hva vi har i vente når det virkelig smeller. Som en alkoholiker som drikker for å reparere, har man midlertidig døyvet symptomene, uten å gjøre noe for å kurere pasienten
 
Finanskrisen ble stagget av myndigheter som reddet finanssektoren, men hvem skal redde myndighetene?
 
 
 
For mer omfattende kunnskap om den kommende inflasjonen anbefaler vi følgende nettside: www.inflation.us se også deres video under:
 
Du trenger Flash Player for å kunne se denne siden.
End of Liberty
Join the movement: http://inflation.us
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
m
 
 
 
 
 
 
 
Filmen under forteller sannheten om effektene ved fractional banking... Filmen er på en måte light-versjonen av Ellen Browns superbe bok, Web of Debt
 
Du trenger Flash Player for å kunne se denne siden.
How the Banks Owned America
How the Banks Owned America